Stolt mamma!!

TJOHEI!:)

ENDELIG lørdag igjen!! Herligste følelsen som finnes. Her hos oss skjer det ikke så mye i dag. Pappaen i huset er på jobb, så meg og Storm koser oss hjemme alene.:)
Vi har vært ute en snartur på både lekeplassen og butikken før regnet kom sigende.  Det syntes Storm var stas- ettersom han har vært inne store deler av denne uken pga sykdom. Stakkars gullet mitt.<3

I dag tidlig så voknet jeg opp til en rasert stue! Stormen min hadde gått amok på chipsen som låg igjen på stuebordet etter i går  kveld. Han hadde nok spist en god del selv, og delt resten med gulvet!;P Sånn går det når mammaen ikke kommer seg opp av sengen med engang han våkner! Skal også sies at han er grådig kjapp ut av sengen om morningen. Ofte så kan kan lure seg ut fra rommet uten at jeg\ vi merker noe. Da setter han seg inn på stuen, skrur på tven å ser på den til han blir lei. Så  henter han oss opp av sengen når han ikke vil se på mer tv.;P RAMPEN!

Etter at vi hadde støvsuget opp chipsen fra gulvet, ryddet litt leker, spist frkost og sett på tv, så tok vi morgenstellet. Og da fikk jeg meg en overraskelse!! Storm nektet og ha på seg bleien. Han SKULLE gå med truse. Så i dag går han uten bleien!!! Så langt så har vi ikke hatt noen uhell- men jeg er forberedet på at det kan komme. Enn så lenge så tar jeg han med meg inn på do i hvertfall 1 gang i timen og ellers så gir han beskjed selv når han må tisse. FLINKE, STORE OG FINE gutten min!! Og JA, jeg er STOLT over han!! Dette har han gjort på helt eget initiativ!!:)


 Akkurat i skrivende stund så våknet nettopp Storm opp i fra formiddagsluren sin.:) Så nå skal vi spise litt lunsj og kose oss!

Jeg har litt mer på hjertet i dag- også vil jeg vise dere noe fantastisk flott, så det kommer nok et lite innlegg til senere. Enn så lenge så får dere ha en fortsatt fin lørdag!:)





- Kristina  

JOJO

Heihei!

Jeg hadde egenlig lovet meg selv at jeg skulle bruke denne bloggen som min motivasjon. For og kunne se tilbake på min "kamp" om mine ønskede kiloene når jeg en dag var i mål.. Men vet dere var?! I det siste har jeg vært så sykt demotivert til hele skitten. Hvorfor skal det være så sykt vanskelig å trykke i seg litt mat??! Jeg leter stadig vekk etter ting jeg kan lage for å spise, treningsmetoder jeg kan bruke for å bygge de musklene jeg vil og jeg prøver HARDT med og motivere meg selv til alt dette... For nå er jeg så sykt lei av dette stresset!! Håper bare at den dagen jeg veier de kiloene jeg vil, at de holder seg på kroppen min og. For dette vil jeg bare igjennom en skikkelig gang! 

Apropos det og skulle gå opp i vekt... Jeg er 100% sikker på at det er like vansklig som å gå ned i vekt!! Man må ha de samme tingene på begge partene. Hovedingrediensene i begge "salatene" er nok: Tålmodighet, styrke og en vilje av stål! Selvfølgelig er det noen få ting som skiller disse, det vet jeg og. Men det er mye av det samme som går igjen i begge deler. Jeg kan ikke uttale meg noe mer om akkurat det og skulle gå ned i vekt, for jeg har rett og slett aldri hatt det problemet eller prøvd å gå ned i vekt. Men det finner NOK om akkurat det på dette- så det så.

Nå i det siste har det vært mye sykdom i huset her.. Småtten har vært syk, mannen har vært syk og jeg har også vært syk. Vi har ligget strak ut med både influensa, omgangssyken og halsbetennelse- typisk vårtegn.... JUPP!;P 
Men jeg fordrar ikke å bli syk ( ingen gjør jo det selvfølgelig;P ) !! ALT av matlyst forsvinner, og jeg fyker ned i vekt. Føles ut som at jeg raser av meg 3 kg på en uke ( gjør jo ikke direkte det, da;P ). men  jeg vet at jeg har gått ned i vekt nå som jeg har vært syk.. Litt av dette er grunnen for at jeg mister motivasjon også.. For hver gang jeg føler jeg har begynt og få inn en god matrutine,, klarer og spise nok pr. dag og er skikkelig motivert for dette, så går noe galt. 

Så jeg føler vekten min er en jojo.. I det ene øyeblikket har jeg klart og bikke 51 kg, men så blir jeg syk og fyker plutselig ned til 49 kg pga jeg ikke får i meg nok mat og næring. JEG BLIR RETT OG SLETT FRUSTRERT!: Jeg begynne og bli noe grådig utålmodig nå!!! Er så sykt klar for og bli frisk. Sånn at jeg kan komme skikkelig igang med dette igjen. 

Litt syting i fra meg i dag, men slike dager kan vel alle ha?!;) Jeg lover meg selv i alle fall at jeg skal bli flinkere med både motivasjon, kostholdet og trening! Nå er det virkelig på tide å få de ekstra kiloene mine plassert godt og RIKTIG på kroppen!:) 

Jeg merker at jeg stresser ekstremt mye med dette, og kan til tider blir utrolig sliten av meg selv. Ikke bare sliten, men drittlei- bokstavligtalt!! Jeg har dager der alt bare er helt svart... Jeg føler meg dritt elendig, dritt ekkel og verdiløs.. På slike dager er sønnen min gull verdt!! Og få klemmer å susser av han gjør meg så sykt happy! Jeg føler meg plutselig viktig, verdifull og elsket igjen. Han er nok min aller største motivasjon oppi alt dette. Hadde jeg ikke blitt mamma da jeg ble mamma, så tror jeg neppe at kampen om kiloene hadde vært like viktig for meg, For da hadde jeg nok gjort på andre ting enn og leke på gulvet, lage middag, skifte bleier osv.  Alle vet jo at 20 åringer er glad i og nyte livet om de kan- for å si det sånn!:)P Jeg er enormt takknemlig for at jeg er mamma og en så viktig person. Det får meg i alle fall til og tenke at det er på tide at jeg tar opp denne kampen nå! Og jada, jeg vet at det finnes flere tynne folk der ute- haaaaallo liksom!;P Men JEG er ikke fornøyd med å være slik. Om andre er det, så er jo det bare bra. 


I den kommende uken, så skal jeg få laget meg et treningsprogram, matplan og mål av kroppen min. Sånn at jeg kan føre det inn her.. Så har jeg noe og både le av OG grine av ( selvfølgelig av glede) den dagen jeg er der jeg skal være.  Ellers så vil jeg ha som mål og veie\ måle meg i slutten av hver månede sånn at jeg kan følge litt med på det og.:)





- Snakk om at tiden løper i fra meg! Snart 1 år siden dette bildet ble tatt.:) Min stolthelt og kosegutt!<3



 

Hvorfor?

HEI!:)

Tenkte bare å skrive litt kort om hvorfor denne bloggen ble laget, og hvorfor den fikk det navnet den fikk.;) 

Så da kan vi begynne med at jeg alltid har blitt mobbet pga vekten min. Jeg har alltid blir mobbet, baksnakket og sleng dritt om. Bare fordi at jeg var\ er liten, tynn og kanskje en smule beskjeden ( knis, skal sies at den siste biten har blitt litt annerledes nå.:P). Det ble verre når jeg flyttet hit til Bergen som 13 åring. Jeg var ny i en ukjent by, beegynte i en klasse der jeg ikke kjente noen osv. De som har flyttet til et nytt sted i en så ung alder skjønner nok hva jeg snakker om. Skal sies at jeg fort fikk venner som jeg kunne være med, ble etterhvert tryggere på plassen jeg skulle bo på og begynte og glede meg til en ny start på livet mitt. Jeg begynte å tro at det å flytte var det som skulle til for å slippe mobbingen av meg selv og min kjære bror som hadde ADHD. Jeg var så eksremt lykkelig og glad for at vi flyttet vekk i fra den byen vi bodde i. 

Etterhvert som ukene på skolen gikk, så begynte jeg jo og forstå at det ikke var så enkelt. Andre elever og folk generelt fikk opp øynene og oppdaget hvor tynn jeg egentlig var. Så da var det tilbake på samme gamle bane. Det dritte med å høre "Du må begynne å ete mer", " har du noen slags form for spiseforstyrrelser??", " har du alltid vært så tynn" osv osv.. Jeg begynte å grue meg til å gå på skolen. Bare det å spise rundt de andre var et mareritt! Husker jeg var så redd for å få kommentarer på hvor lite jeg spiste og om jeg det var alt jeg skulle spise. Kan ikke huske at jeg fikk noen sånne kommentarer på skolen, men andre plasser hente det.. Det å få høre daglig til slutt at jeg måtte legge på meg mer pga jeg var så ekkel tynn, at jeg ikke kunne gå i de klærne her pga jeg så tynnere ut i de eller at slike tynne folk ikke burde gå i sånne klære, at ingen gutter likte så tynne jenter som meg og om jeg selv syntes at jeg var noe fin når jeg var så tynn- DET GJORDE MEG GAL. Til slutt var det så ille at jeg gren til min mor om at jeg hatet å bo her, jeg ville ikke gå på skolen og at alt bare var galt. Jeg gruet meg til å gå på skolen, for jeg visste at det ville komme en eller annen kommentar om kroppen min eller klærne jeg hadde på meg. Jeg fullførte hele ungdomsskolen til tross for at jeg flere ganger bare ville opp alt. 

 NÅ var jeg i allefall klar for å begynne på videregående. dette KUNNE ikke bli verre enn hva ungdomsskolen hadde vært! Jeg var så klar for å få meg nye venner, slippe mobbing og alt det styret der. Tenkte at nå skulle jeg endelig få bli godtatt for den jeg var. Vi var jo trossalt også blitt eldre. jeg var 16 år og de jeg begynte med på skole det samme. Jeg begynte på design og håndverken på Årstad. Her også alene. Eller.. Bestevenninnen min gikk på samme lilnjen- bare i en annen klasse. Så det hjalp i allefall litt på! Jeg kom i en klasse med jenter som vare verre enn de forje mobberne! Disse her viste med hele seg at jeg var "den ekle jenten" som var dritt tynn og hadde null former på kroppen. jeg følte meg nok en gang hatet og ekstrem ekkel. Det var vel 4 av 5 jenter som faktisk godtok meg. Som behandlet meg som et menneske og ikke som en et eller annet dyr som var giftig. 

Jeg slet veldig dette skoleåret. Både på hjemmebane og på skolen. jeg kom på skolen kun til de fagene jeg følte jeg ikke måtte tenke så og som handlet om design og håndverk. Det vil si tilvalgsfag og programfaget. For der lagde vi ting, og det har jeg alltid elsket! Jeg skulket mye, sov lite på natta og spiste minimalt. Jeg orket INGENTING! Jeg ville helst isolere meg mest mulig. Oppturen dette skoleåret var når jeg fikk kjæreste i slutten av 1 året på videregående. Da følte jeg meg endelig bra nok- FOR NOEN I ALLE FALL!;) Jeg ble ikke noe flinkere med skolen, men jeg begynte å se lysere på ting. Jeg følte meg endelig godtatt, flott og god nok.

Så skulle jeg begynne på 2. året av videregående. Dette skoleåret flyttet jeg inn til Ulvik i Hardanger for å begynne på blomsterdekoratør linjen på gartnerskolen. Her skulle jeg bo på internat og det gruet jeg meg veldig til- ettersom jeg ikke kjente en eneste her!! Jeg skulle bo vekke fra kjæresten, familien min og vennene mine. Vi var vel til sammen 43 elever på hele skolen. Så det var en liten skole med få elever. Jeg ble fort kjent med de jeg skulle gå i klasse med, og alle var bare så fantastisk gode!! Både de i klassen min og resten av eleevene på skolen. ENDELIG ble jeg godtatt av andre elever. Godt likt og selvtillitten min ble 100 ganger bedre! Jeg kunne endelig være den jenta jeg egentlig burde ha vært for flere år siden. Jeg kunne være MEG SELV! Her var det ingen snakk om hvor tynn jeg var- annet enn når noen sa det en sjelden gang- men da sa jeg pent i fra om at det ikke var noe greit å hele tiden få høre om den kroppen min, og at jeg ikke kunne gjøre noe med det. Skal sies at jeg veide 47 kg som 17 åring og var 166 cm høy. Og det sier jeg jo selv at jeg ikke var noe stor jente. Men allikevel så lot folk meg være i fred her. Når jeg begynte på Hjeltnes så ble alt så mye bedre. Matlysten ble bedre enn på lenge, og jeg klarte å legge på meg hele 3 kg dette skoleåret! FANTASTISK!! Alt som skulle til var bare litt støtte fra andre, bli godtatt og å flytte vekk i fra Bergen. 
Jeg er SÅ glad for at jeg valgte å flytte vekk. Ellers vet jeg ikke hva som hadde skjedd med meg. Jeg var så langt nedi dritten som en 16 åring kan komme. Og på dette året ble jeg trekt opp igjen, så langt opp at jeg svevde på en rosa sky!  Selvom det ble slutt mellom kjæresten og meg på slutten av skoleåret, så var jeg allikevell glad og fornøyd. Selvfølgelig var jeg lei meg og ville aller helst ha han tilbake ( i allefall innimellom ;P), så hadde jeg så gode venner som støttet meg og gjorde dagene mine fine og lyse.  

Etter dette skole  gikk jeg ut i lære som blomsterdekoratør, og det gikk strålende det og.:) Det hjelp ekstra på å jobbe i butikk. Her måtte jeg i allefall være utadvent og stole på meg selv. 
Det som har hjelpt meg ekstremt mye mot å få "drømmekroppen" har vært min nåværende kjæreste og forlovede! Han har alltid støttet meg, trøstet meg og sagt at jeg ER BRA NOK! I allefall for han. At jeg ikke trenger å legge på meg for hans skyld osv. Og at han støtter meg 100% i valgenge jeg tar ang kroppen min, at han skal hjelpe meg med å få den kroppen jeg vil ha om det er det som må til for at jeg skal føle meg bedre, og er bare generelt en VIKTIG støttespiller i dette. Jeg er kjempe heldig som har han- rett og slett.

Jeg har også gått gravid med sønnen vår. Og da gikk jeg fra 50 kg til og være 57 kg før sønenn vår ble født. Men "alle" disse kiloene forsvant med fødselen. Så nå er jeg tilbake på 50 kg. skal sies at sønnen vår også snart er 2 år. Så ting tar tid..
Drømmen er å veie rundt ca 55 kg. ENKELT tenker du kanskje- men VANSKELIG for meg. Er mye som må jobbes med. Blant annet det å få i seg nok mat, riktig mat og orke å trene litt i en travel hverdag.

Grunnen for at jeg lagde denne bloggen er sikkert sånn som dere også har skjønt?! Pga at alle som snakker om vekten min FAKTISK kan forstå at dette ikke er kroppen jeg ønsker å ha, følge meg på min vei mot drømmekroppen, at andre som er i min situasjon kan få tips og råd og at jeg selv kan se tilbake på dette den gangen jeg endelig er i mål. 
jeg kommer til å blogge om mye annet fra hverdagen også, men dette vil nok være det som kanskje tar mest plass på denne bloggen.:)

Jeg VET at jeg ikke er den eneste jenten som sliter med dette, men jeg er så dritt lei av folk som slenger rundt om kroppen MIN. Har dere ikke en egen kropp å snakke om?;) Dette er en tanke som OFTE slår meg inn. Men ok.. Jeg skal først og fremst bevise for meg selv at jeg KAN klar dette. At jeg KAN få den kroppen jeg alltid har ønsket meg, og at de som en gang snakket stygt om den tynne kroppen min plutslig ikke har så mye stygt å si om kroppen min lengere. GLEDER MEG til jeg er i mål- selvom det enda er en GOD stund til.

Og en siste ting før jeg forsvinner vekk i fra dataen: Det er like stygt og sårende å si til en som er for tynn at den person er for tynn, som å si til en tjukk person at den er litt for tjukk. TENK PÅ DET NESTE GANG DU SKAL KOMMENTERE EN TYNN PERSON!!! Hver så snill. Dessuten kan man åpne munnen og være direkte mot en som er tynn, men gjør man det mot en som er litt for kraftig- så er man ekstremt frekk og sårende. Helt seriøst? Er det virkelig sånn det skal være? Kan ikke alle bare godta folk sånn som de er?! Det er spørsmålet mitt som jeg håper å få svar på en vakker dag.
 Jeg har helt ærlig begynt å bli dritt lei av disse kommentarene. Så jeg later som at jeg ikke bryr meg. Men HELT DØNN ÆRLIG: DET sårer. selvom jeg ikke viser dette, så gjør det det. 

Jeg er eeeeevig takknemlig for den gode og snille familien min som alltid støtter meg, for de venninne mine som alltid sier at jeg er flott sånn som jeg er og sier gang på gang at jeg er god nok. TUSEN TAKK!!!<3 Dere er gull verdt!:)
Og ja.. Takk til dere som har snakker\ snakket stygg mot meg. Dere har lært meg hva ekte venner og uekte venner er, lært meg til å bli en bedre person og ikke minst så har dette gjort at jeg har fått en bedre selvtillitt etter hver. MEN jeg er ikke i mål enda. På noen som helst måter. Om noen nå tror at jeg har laget denne bloggen for oppmerksomheten, så spar meg. Jeg har laget denne for å bevise MANGEN at jeg faktisk ikke er syk eller har noen som helst form for spiseforstyrrelser, bevise for meg selv at jeg kan klare å få den vekten jeg vil ha og for å gi andre i min situasjon noen gode råd og bevis for at de ikke er alene om å være tynn. DESSUTEN: Ingen er vel perfekte?! 
Kropp er noe som har blitt veldig i lyset de siste årene, og nå vil jeg ta opp kampen for oss som vil OPP i vekt. Er ikke ofte man hører om oss nei. Annet enn disse som trener og må opp i vekt pga en eller annen konkurranse eller lignende. Ikke vet jeg. Men jeg skal i alle fall opp i vekt for å TRIIVES i MIN egen kropp. 



Sikkert mye rot her, så bare spør om det er noe dere lurer på!:) 





Da meg om min største støttespiller nettopp hadde blitt sammen.:) Våren 2011. ELSKER DEG SÅÅÅ MASSE!!!




- Kristina 
 


Ny blogg!

Velkommen til blogg.no! :)

Dette er det aller første innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget før.

Trenger du litt starthjelp finner du våre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vår engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
Ønsker du å gjøre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for å samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjør det lettere å finne innlegg om akkurat det temaet du søker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vårt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkår for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

Nå som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vær dog oppmerksom på at det alltid må være minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig å redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Når du skal logge inn neste gang kan du gjøre det fra vår forside på http://blogg.no/.

 

Vi håper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkår | om oss | kontakt oss | infobloggen

 

Les mer i arkivet » Mars 2014 » Februar 2014
oppivekt

oppivekt

23, Bergen

Hei!:) Jeg er en jente på 23 år som lenge har slitt med å få "drømmekroppen". Jeg vil OPP i vekt, og i 2014 skal jeg klare dette.;) På bloggen her vil det selvfølgelig handle om min vei mot litt mer "kjøtt" på kroppen, om familielivet, mat, interiør og litt andre ting- egentlig det som vil passe seg der og da.;) Jeg er også mamma til en gutt på 2 år, forlovet med mannen i mitt liv og sammen skal vi 3 snart flytte i en splitter ny leilighet som vi kjøpte høsten 2013.:) Så dette vil nok naturligvis også ha en stor plass her på bloggen.:)

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits